søndag, september 03, 2006

Vognstyreren i Delfi

Vognstyreren i Delfi er en av de mest berømte greske statuene!

Han er egentlig en del av en mye større komposisjon, som ble laget til heder å ære foran et av de mange lekene som fant sted i Hellas på denne tiden. Akkurat denne skulpturen ble laget til hesteløp.

Motivet er vogstyreren, som viser frem sitt seirende firspann etter løpet. Han er avbildet stående i vognen, som nå står stille, etter at han har kommet seirende i mål.
Hvorvidt han noen gang har vært en reell person vet man ikke.

Vognstyreren er 1, 8 m høy, og meget godt bevart med unntak av venstre arm, og litt av høyre hoften. Han bærer det som man regner at var den tradisjonelle vogførerdrakten, XYSTIS, med et høyt sittende belte. Drakten var hvit, men det kommer ikke fram i denne bronse skulpturen.
De lange foldene gir ham et søyle aktig preg. Viss man sammenligner en dorisk tempel søyle med Vognstyrerens drakt fra belte og ned, finner man flere likheter. Blant annet går hver fold ut i spiss, noe som også vær stripe i dendoriske søylen gjør. Man får også inntrykk av at "søylen", allså kjortelen, svinger inn ved belte, slik som søylen svinger inn ved Ekinus. Ekinus er den "deigen" som ligger mellom søylen og en plate, Abakus, som kommer før belkelaget i et gresk tempel anno Arkaisk tid og Klassisk tid. (600-480 f.kr og 480-400 f.kr). Man får også et mer en vanlig inntrykk av at underkroppen bærer overkroppen. En ting som ikke er likt er at ikke en eneste folde i drakten til Vognstyreren faller likt, mens i en dorisk søyle er det total symmetri.

Grunnen til at man vet at han er en seirende vognfører er at han bærer Seiersbåndet, taenia, på hodet.

Statuen er utført i cire perdue teknikk. Hodet, armer, bein er støpt hver for seg. Kroppen er støpt i to deler, hvor overgangen er kamuflert av beltet.

Øyenvippene er også tydelige, vel å merke ikke på dette bilde, jeg klarte ikke å zoome, men viss man får det til kan man se at hver vippe er laget for seg i bronze plater, og øynene er laget av glasspasta eller emalje samt fargede edelstener.

Vogstyreren er på så mange måter typisk for tidens stil. Konsentrert, alvorlig utrykk i ansikt, og et kraftig hakeparti. Samt en lett asymmetri i ansiktet. Han har hodet dreidd 30 grader mot hans høyre side, dette forteller oss at han var beregnet til å bli sett i trekvarts profil.

Holdningen ellers er rolig, og ærefull. En enkel struktur.

Når Vognstyreren ble laget kan dateres nesten på året. Inskriften sier at Polyzalos oppstillte gruppen til Apollon. Denne innskriften er skrevet ovenfor en noe utvisket innskrift som sier: "Regjerte i Gella". Så dedikasjonen stammer allså fra Scicilia, hvor Polyzalos var tyrann. De historiske omstendighetene gjør at året må være enten 478 f.kr eller 474 f.kr, og her er det siste mest sannsynlig. Med Vognstyreren har vi allså et kronologisk fikspunkt for stilen omkring 475 f.kr.

Siden alle de store kunstnerene samlet seg i Delfi, som var en av de viktigste panhellenske helligdommer, og en av de primære kunstmetropoler, så trenger ikke Polyzalos ha nyttet seg av en sciciliansk kunstner. Fra andre skrifter, og dokumenter datert til denne tidene har det kommet fram at flere av de Scicilianske prinser, som var meget velstående, benyttet seg av Atheneren Kalamis, og Onatas fra Ægina. Enten alene eller sammen med Glaukias til firspann i Olympia. Ingen statuer er med total sikkerhet tilskrevet Kalamis, som var kjent for sine hesteskulpturer.

Vognføreren er foreslått attisk, nærmere bestemt fra Kritios sitt verksted. Men også Pythagoras er nevnt i forbindelse med Vognføreren. Men ingen kan få æren alene, da det er mye som taler både for å imot hver eneste kunstner som er foreslått. Det er også vanskelig å si hvor han er laget. Men vi vet at han hørte Polyzalos tyrannen av Scicilia til, det ser man ut ifra den tidligere nevnte dedikasjonen, inskripsjonen.

Vognstyreren er sammen med Artemision, og bronsene fra Riace en av de få bevarte store bronze statuer fra det 5. århundre. Det er bare tilfeldigheter som gjør at vognstyreren er godt bevart. Hadde han ikke blitt begravet under et jordskjelv i 373 f.kr ville han nok også ha havnet i smelte digelen.

Man tror ikke at Vognstyreren var unik, man regner at kvaliteten og teknikken var vanlig. Han var nok en av mange tilsvarende fra quadriga-grupper som var oppstillt i Delfi, Olympia og andre hellige steder. Det er blitt konkludert med at det har funnes hundrevis av statuer av en slik kvalitet som Vognføreren, ogkanskje til og med bedre kvalitet.

-Iren'06